fredag 1. november 2013

31. oktober 1913 - Chaya Kaufman

Rulleskøytene glei støtt og radig over byasfalten. Alléeikene og leiegårdene feide forbi, men ikke så styggfort, for 15 år gamle Chaya Kaufman hadde et høytidelig ærend for hundre år sida i dag. Hun svingte rundt et hjørne og kirkebygningen kom til syne. Mange av gjestene hadde alt begynt å komme. For lille Chaya skulle gifte seg. Med skolelæreren sin.

Under hjula til skøytene hennes rulla asfalten og grusen på den unge republikken bakover, vekk fra Chaya den unge, livlige og svant inn i fortida. Republikken vokste i makt og velstand og kvinnene i den avla nye rekker av kloke og sterke ungdommer (iblanda noen svake og dumme) som marsjerte mot morgendagen i takt, eller utakt. Rundt den vokste og svant andre republikker og kongeriker i sin jamne, evige runddans. Konger og dronninger vokste i velde og myndighet, rasla med kronjuvelene og sablene sine ei stund før de blei gamle, skrumpa inn, daua og ramla i graver som andre konger og dronninger før dem. Rekker på rekker av undersåtter vokste, fant mening og øda krefter på den før de bukka under og gjorde plass til neste rekke mens tidas hjul spant.

Chaya var også full av mening, men først og fremst av kjærlighet. Ved sida av henne sto hennes elskede Will Durant, 28 år gammel og skolelærer, eller rettere sagt forhenværende skolelærer, for Ferrer Modern School var ikke mer moderne enn at forholdet mellom læreren og eleven hadde fått visse ringvirkninger. For Chaya, eller Ariel som hennes tilkommende likte å kalle henne, var dagen historisk på det personlige planet. Men objektivt sett var den ikke særlig historisk. Likevel rulla historia uanfekta sin knusende gang, på Balkan, i Persia, MexicoKina og andre steder. Det skulle komme historiske dager også for de kloke og sterke ungdommene i den unge republikken. Men det var det få som ante denne oktoberdagen.

Alt Chaya trengte var kjærlighet. Derfor ga hun sin elskede Will en ring og fikk en tilbake.


onsdag 9. oktober 2013

9. oktober 1913 - Alfred Lennon

Lille Freddie krabba over gulvet, hvinende av fryd. Det nye livet hans var en vidunderlig ting å ha, og den lille leiligheten i 27 Copperfield Street, Toxteth Park, Liverpool, var et paradis for et viltert småtroll som var full av iver etter å utforske omgivelsene sine. Når man var liten, kunne man smette inn i alle slags kroker og nisjer og granske undersidene av bord og stoler, sofaer og senger og alt som var. Overalt var det merkelige og spennende lukter og smaker og farger for ikke å snakke om lydene, som når som helst kunne samle seg fra det vanlige virvaret til rytmisk, pirrende sang som fikk han til å juble og klappe i hendene. Den lille leiligheten var også full av mennesker. Det var mamma, den vakre og kloke Polly McGuire, og det var pappa, den muntre Jack Lennon. Og så var det de andre ungene, Georgie på 8, Herbie på 6 og Syd på 5. Og liv og spetakkel var det hele dagen. Var det rart at lille Freddie hvinte av fryd?

Han hadde ennå ikke sett havet.

lørdag 2. februar 2013

2. februar 1913 - Igjen Oscar Mathisen

Slått! Igjen!

Lørdagens prestasjoner la ikke direkte noen demper på publikumsinteressen foran søndagens distanser ved det internasjonale stevnet på Frogner. Allerede klokka 12 begynte folkemassene, mange med oppakning som for en langtur, å stime gjennom alle tenkelige veier til banen, og ved start klokka 13 var det helt uframkommelig i Kirkeveien. Over 20000 billetter blei solgt, og utafor plankegjerdene sto ytterligere 10000 som ikke hadde noen mulighet for å komme inn. I trær og på hustak rundt omkring kunne man ikke bare se enkelte skikkelser, det vrimla av dem. Været var ikke så ideelt som dagen før, det tødde og raste fra taka, med litt snø og sludd og sjenerende vind. Stevnet blei innleda med en halvtimes kunstløpsoppvisning. Kongen og dronninga ankom like før den var ferdig, kongesangen blei spilt og det blei ringt til start for 1500 m.

Para på 1500 m var de samme som i milløpet dagen før, men i annen rekkefølge. De kildene jeg har, Morgenbladet og Norsk Idrætsblad, er imidlertid uenige om rekkefølgen, men jeg velger å holde meg til Morgenbladet, som harmonerer mest med Oscars egen beretning. I følge dem stilte Henning Olsen og Bjarne Frang i første par. Sprinteren Frang var nok litt sliten etter milløpet og blei fort hengende etter. Olsen gikk inn på 2.30,3, som nok tyda på at isen ikke var førsteklasses. I andre par fikk Lundgreen revansje over Najdenov til publikums store fornøyelse, men tida var ikke bedre enn 2.35.

Så var det da klart for han som skulle innfri forventningene til de titusener som sto med gullglans i blikket på tribuner, gratishaug, hustak og i trær eller hvor som helst og tenkte på sitt hjemlands og sine forfedres ære, for ikke å snakke om alle som satt hjemme og venta spent på underretninger fra presse og andre nyhetskilder. Men yndlingen følte seg slett ikke vel. Titusenmeteren dagen før hadde tatt på mer enn han hadde tenkt. Han hadde slett ikke ment å gå så fort, bare fort nok til å slå Ippolitov. 40-runder på slutten av en titusenmeter, det er jo vanvidd. Slikt kan gå an en 40-50 år fram i tid, ikke i 1913. Men det var bare noe med dette brølet som satte i etter at publikum hadde vært så uvanlig stille i så lang tid, det var annerledes enn noe annet han hadde hørt og følt, ekstasen var mer fullkommen, det var hypnotiserende. Han hadde gått i en raptus, alle trøtthetstegn drukna i en himmelsk fryd. Da han gikk over målstreken hadde alt virka så riktig, så enkelt, og han tok imot massenes overstrømmende kjærlighet som den største selvfølge.

Men om natta hadde han knapt nok fått blund på øya, hjertet bare hamra og hamra. Opplagt var det synd å si at han var der han sto på startstreken. Og i den andre banen ved sida av seg hadde han den nådeløse jegeren, alltid like blid og uforstyrrelig i sin tillit til sine egne evner og mulighetene han hadde til å nedsable den store Mathisen. Vel, det var bare å gå til verket. Startsignalet gikk og heldigvis satte ikke kroppen seg til motverge. Den lystra, men kanskje ikke like fint som før, for det lot seg ikke gjøre å opparbeide noe større forsprang til russeren. Det 20-30000-tallige publikummet hadde venta seg en klar seier fra verdensrekordholderen her, i stil med de utklassingene han rutinemessig hadde prestert tidligere. Men nå blei det mer spennende enn de forestilte seg. Den første runda gikk og den andre runda gikk, løperne jagde hverandre som skygger gjennom svingene. Oscar hadde klart å opparbeide seg et forsprang da de gikk ut på den siste oppløpssida, men i innspurten nærma russeren seg skjær for skjær, og i mål var det bare så vidt det holdt. Publikum pusta ut i lettelse. Oscar var glad for seieren, men Ippolitov var enda gladere, han kasta seg rundt halsen på konkurrenten og ga han et stort, smaskende kyss. Og han hadde grunn til å være glad. Tidene var 2.22,1 og 2.22,2. Det var ikke bare én som kunne gå 1500 m lenger. Under langt fra ideelle forhold gikk Ippolitov opp på andreplass på verdensstatistikken, Østlund var passert. Og han gikk forbi Strunnikov på adelskalenderen og la seg på andreplass der også.

I et annet par fulgte Schou Sæterhaug de første par rundene, men blei så hengende etter. Trønderen gikk inn på 3.-plass med 2.29,5.

Resultater:
1.Oscar Mathisen     2.22,1
2.Vasilij Ippolitov  2.22,2 p
3.Martin Sæterhaug   2.29,5
4.Henning Olsen      2.30,3
5.Kristian Strøm     2.32,1 p
6.Gunerius Schou     2.32,9
7.Bjarne Frang       2.33,5
8.Sigurd Syversen    2.34,6 p
9.Trygve Lundgreen   2.35,0
10.Nikita Najdenov   2.35,7
11.Karl Gulbrandsen  2.38,6
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      3
2.Vasilij Ippolitov   6
3.Henning Olsen      13,5
4.Martin Sæterhaug   15
5.Trygve Lundgreen   20
Kristian Strøm       20
7.Bjarne Frang       20,5
8.Nikita Najdenov    21
Gunerius Schou       21
10.Karl Gulbrandsen  29
11.Sigurd Syversen   29

Etter en kortere pause for avvikling av europamesterskapet i kunstløp der svensken Salchow inkasserte sin ørtende tittel, fortsatte stevnet med 5000 m. Det hadde vært opphold under 1500-meteren, men nå begynte det å snø igjen og vinden økte på, så det måtte antas at verdensrekorden var trygg på denne distansen også. Olsen og Strøm var første par, et par den tidligere mesteren avgjorde mot den kommende med ei knallhard åpning, runder helt nede på 41. Underveis hadde han et lite uhell idet han glemte hvilken bane han skulle gå inn i etter ei veksling. Arrangørene hadde spart inn på vekslingsanviseren fordi utgiftene var store nok allikevel. De fikk påpakning for det fra avisene. Heldigvis var de ikke så dumme at de diskvalifiserte folk for slike bagateller den gangen.

Olsen 67-1.49-2.30-3.14-3.58-4.44-5.29-6.14-6.58-7.43-8.27-9.09,2
Strøm 68-1.51-2.33-3.17-4.02-4.48-5.33-6.18-7.03-7.49-8.34-9.16,9

Lundgreen og Najdenov møttes for tredje gang på rad og hadde en ny jevn duell til spredte oppmuntrende tilrop fra tribunene. Begge fikk sin tilmålte jubel og smilte til takk. Utfallet var lenge uvisst, men i 6. runde snubla russeren i en sving og parkameraten fikk et forsprang. Han jobba hardt for å ta det igjen og var bare sekundet bak to runder før mål, men Lundgreen hadde mer krefter igjen og gikk fra i spurten. Etter målpassering fulgte russeren eksempelet til Ippolitov og kyssa overmannen sin flere ganger til stor jubel fra tribunene.

Lundgreen 67-1.49-2.33-3.17-4.02-4.46-5.32-6.17-7.02-7.47-8.31-9.14,7
Najdenov  67-1.49-2.34-3.17-4.02-4.50-5.34-6.20-7.04-7.48-8.33-9.18,6

Så var det klart for dagens hovedbegivenhet. Oscar gikk med mer ro og sjøltillit til femtusenmeteren. Tross alt hadde han ikke følt seg særlig mer opplagt foran den forrige verdensrekorden sin, og var overbevist om at han også ville hale denne distansen i land. Startsignalet gikk og de satte i vei i godt tempo med Ippolitov i indre og Mathisen i ytre. Til første passering kommer de side om side, så bærer det gjennom andre sving og ut på vekslingssida med russeren først. Men så reiser han seg brått og rekker den ene handa i været (dette ifølge Oscars egen beretning, andre vil ha det til at det bare gikk fem skjær). Med den andre peker han på ei av skøytene. Skoreima hadde gått. I noen brøkdeler av et sekund raser det en kryssild av tanker gjennom hodet på Oscar Mathisen. Så, fortsatt på samme vekslingssida, reiser han seg opp han også, og bryter løpet. Naturligvis lar arrangøren hele stevnet stå i bero mens Ippolitov er inne i garderoben og bytter lisse på skøyta si. Man er ikke helt tett i pappen heller. Man veit hva man er her for. Omsider står de to kamphanene på startstreken igjen, og publikum kan få valuta for pengene sine.

Ippolitov, fra Oscar Mathisen, Mitt livs løp
Ippolitov følger det opplegget han annonserte dagen før, han holder seg litt bak hjemmefavoritten. Og tempoet er moderat, 43-44, det ligger an til ei sluttid på litt over 9, altså ikke mye foran Olsen, som leda distansen. 3400 m passeres på 6.06 med Oscar litt foran, antakelig i indre (som betyr at starten hans var i ytre). De ligger 2 foran et 9 blank-skjema og 10 etter et 8.45-skjema. Da setter Ippolitov inn angrepet sitt. Rundetida går ned i 42 og han er i ledelsen for første gang i løpet. Passering 6.48, 3 foran 9 blank og 9 etter 8.45. Men Oscar er forberedt, han vil vise hvem som er kar og kjører ei runde på 39! Passering 7.27 og plutselig bare 6 etter 8.45-skjemaet. Men det er ikke bare Oscar som er kar. Begge presser hverandre det de er gode for nå og tempoet går opp til fenomenale høyder mens publikum brøler og fekter som gale. Siste passering går på 8.05 med løperne side om side, og rundetida er... ja den er... Det er sant, den er 37!!! Sisterunda spurter de vilt. Inn i svingen virker det som om Ippolitov har en liten fordel. Ut på vekslingssida ser det ut som Oscar har differansen inne, jagende mot ryggen til den innbitte russeren. Likevel er de omtrent side om side når oppløpssida begynner. Alt er uvisst inntil 30-40 meter fra mål der publikum blir vitne til det umulige. Utlendingen siger sakte fra folkehelten, yndlingen, den uslåelige nordmannen, og går først i mål.

Lenge er det dørgende stille. Bare den ensomme vinden jamrer ulykkelig rundt hushjørna. Ippolitov står der med 30000 rovsultne øyepar i nakken og begynner å lure på om dette egentlig var så lurt allikevel. Så kommer Najdenov løpende ut på banen, finner fram til landsmannen, kaster seg over han og kysser han over hele hodet, fra seg av henrykkelse. Endelig kommer publikum til sans og samling og begynner å applaudere, og når tidene kommer på tavla og det russiske flagget heises, hyller de vinneren som det sømmer seg. Ingen kan hindre at dusinvis av publikummere løper inn på banen og bærer vinneren på gullstol rundt den i to runder til stormende ovasjoner, og ingen har interesse av å hindre det heller.

50 år og syntetiske polymerer skulle til før 37-runder blei daglig kost på en 5000-meter. Disse to dagene hadde Kristiania-publikummet fått overvære framtidas skøyteløp utført av to overmennesker. Eller hva skal vi si om en siste 1500 m på 2.26?? Bare 13 personer hadde gått den fortere, uten å ha gått 3500 m i konkurransefart først, og derav 6 på lavlandsbane. Hadde det vært ideelle forhold og et fornuftigere løpsopplegg, er det ikke godt å si hva rekorden hadde blitt.

Oscar klandrer seg sjøl for at han blei stående ute og vente mens Ippolitov var i garderoben og bytta lisser. Det er godt mulig at han blei kald og tapte på det, ikke godt å si. Uansett var det nok et uforglemmelig løp for dem som var og så på. Og jeg håper ikke du heller glemmer det med det første!

Ippolitov 64-1.46-2.30-3.14-3.56-4.40-5.23-6.07-6.48-7.28-8.05-8.43,4
Mathisen  64-1.46-2.30-3.13-3.56-4.40-5.23-6.06-6.48-7.27-8.05-8.43,6

Etter at banen var feid kunne resten av startlista avvikles. Referat fra dette har jeg ikke, men vi må gå ut fra at Sæterhaug møtte Gulbrandsen. Tidene blei dårlige, 9.32,8 og 9.38,9, og kanskje var ikke banen godt nok feid rein for støv og sand fra folks skosåler.

Sæterhaug   68-1.51-2.36-3.21-4.06-4.52-5.39-6.26-7.14-8.01-8.47-9.32,8
Gulbrandsen 69-1.54-2.40-3.26-4.11-4.57-5.44-6.32-7.19-8.06-8.54-9.38,9

Schou møtte etter alt å dømme Frang og slo sprinteren ganske klart med 9.27,7 mot 9.34,7.

Schou 72-1.55-2.41-3.25-4.11-4.54-5.40-6.26-7.12-7.57-8.43-9.27,7
Frang 72-1.55-2.41-3.25-4.09-4.56-5.43-6.29-7.15-8.02-8.49-9.34,7

Syversen gikk aleine, men klarte også 9.27,7.

Syversen 68-1.53-2.37-3.22-4.07-4.53-5.39-6.25-7.11-7.57-8.43-9.27,7
Resultater:
1.Vasilij Ippolitov  8.43,4
2.Oscar Mathisen     8.43,6
3.Henning Olsen      9.09,2
4.Trygve Lundgreen   9.14,7
5.Kristian Strøm     9.16,9
6.Nikita Najdenov    9.18,6
7.Gunerius Schou     9.27,7
Sigurd Syversen      9.27,7 p
9.Martin Sæterhaug   9.32,8
10.Bjarne Frang      9.34,7
11.Karl Gulbrandsen  9.38,9 p
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      5
2.Vasilij Ippolitov   7
3.Henning Olsen      16,5
4.Martin Sæterhaug   24
Trygve Lundgreen     24
6.Kristian Strøm     25
7.Nikita Najdenov    27
8.Gunerius Schou     28,5
9.Bjarne Frang       30,5
10.Sigurd Syversen   36,5
11.Karl Gulbrandsen  40

Norsk Idrætsblad bringer et leserbrev av Fr. Borchgrevink (Fr. står vel for Fredrik, eller kanskje for frøken eller fru?):

Jo flere lørdag-søndage vi nu i vinter oplever, jo mer og mer blir man bestyrket i bevidstheten om, at vi nu i aar i Oscar Mathisen har noget «noch nie dagewesenes». Jeg understreker med vilje «nu i aar» – for hvem vet, om Mathisen til neste aar er i den form – eller om han ideheletat da mer deltar i konkurranser?

Det er min mening med disse linjer at præcisere, at denne bevidsthet om at eie en saadan eminent begavelse i vor midte forpligter nationen til at gjøre noget for, at denne mand kan sætte spor efter sig, som vil holde sig gjennem tiderne – selv efter at n’Oscar har lagt skøiterne paa hylden. Kort sagt: selv om man skulde renoncere paa Mathisens deltagelse i pokalhold her og der, saa maa der av «rette vedkommende» gjøres noget for, at han snarest reiser til Davos for der som rette mand paa rette sted at trykke rekorderne litt eftertrykkelig. Efter almindelig menneskelig beregning skulde da de tider staa uantastet for den norske nations regning gjennem ikke faa aar.

Redaktøren svarer: Til ovenstaaende skal kun bemerkes, at tanken er meget god, men at de internationale løp i Davos allerede er forbi – de arrangertes i slutten av januar – og vilde det iaar desuten ha været temmelig vanskelig, for ikke at si umulig, paa grund av tiderne for de internationale løp.

Men det kan jo hende det kommer flere år, ikke godt å si.

Samtidig i Boston Arena gjorde et 18 år gammelt supertalent seg klar til å forsvare den internasjonale amatørmestertittelen han vant i fjor etter å ha tatt den tilsvarende utendørstittelen uka før. Navnet hans: Bobby McLean.

fredag 1. februar 2013

1. februar 1913 - Oscar Mathisen igjen

17.22,6!

Om Oscar Mathisen hadde grunn til å føle seg opplagt og tilfreds på toget oppover til Trondhjem, hadde han ikke mindre grunn til det på veien hjemover igjen, med ny verdensrekord pluss en tangering og nye fire distanseseire under beltet. Vel, misfornøyd og uopplagt var han nok ikke, men en ny tanke hadde begynt å blande seg i begeret. Han følte seg jaga. Hadde han ikke hatt det forsynet å løpe på 17.36,4, hadde verdensrekorden nå vært på russiske hender. Det var bare med et nødrop at det holdt. 1,2 sekunder, det er jo ingenting, det er ikke så mye som du bruker på å lese denne setningen en gang. Og som medpassasjer på toget hadde han ikke bare denne nye tanken, han hadde Ippolitov, jegeren som var ute etter skalpen hans. Og de var begge på vei til det internasjonale stevnet på Frogner kommende helg.

Og hjemme på Frogner var mange flittige hender i full sving med forberedelsene. Fadesen fra i fjor da de bare trykte opp 18000 billetter og tapte store pengebeløp på salget måtte gjenopprettes. Tribunene blei påbygd flere rader både i nordre og søndre sving. Også på vestre langside (vekslingssida) blei de gjort høyere og lengre. Og på oppløpssida var det bygd ny tribune ved målpassering. Banemesteren, den velberykta Zakken Johansen, mente at han kunne klemme inn 5000 flere enn tidligere. Men så var jo ikke utgiftene heller så små ved et slikt arrangement, bare premiene løp opp i 2000, kunne han tilføye. Stevnet skulle være årets begivenhet på skøytefronten i hovedstaden siden mesterskapa gikk utenlands, og de sensasjonelle prestasjonene til Ippolitov brakte forventningene og stemninga til kokepunktet.

Dagen opprant, og den var like blank og skinnende som isen på Stadion. Ikke et vindpust rørte flagga til alle deltakerlanda i kunstløps-EM, som var lagt inn som pauseunderholdning. Pliktøvelsene begynte kvart på tolv og tribunene begynte å fylles ved halv 2-tida, en halvtime etter annonsert start. Gratishaugen blei besatt i ei fart, og rundt omkring i trær og på taka til bygninger rundt banen kunne man se skikkelser. Men det trakk ut med disse pliktøvelsene. Klokka blei halv 3 og den blei 3. Folk begynte å fryse og i den spredte applausen til Salchows, Böckls, Szendes og de andres kultiverte figurer blanda det seg en økende andel uttrykk som egna seg mindre i pene saler. Men arrangørene kunne ikke hjelpe for det, IEV-reglementet tilsa at EM-øvelsene ikke skulle forstyrres av andre konkurranser.

Omsider sto første par på startstreken, Sæterhaug og Strøm. Trønderen var klart raskere enn hortenseren, som omtales som et meget godt emne med kraft men øyensynlig mangelfull teknikk etter bare ett års skøytetrening. Sæterhaug klarte ikke å kopiere trondhjemstida si og kom inn på 45,9, et godt stykke foran hortensgutten, som fikk problemer i en innersving. Bjarne Frang tok ledelsen i neste par med 45,5, som var klar ny pers og 11.-plass på verdensstatistikken, men 5.-plass på lavlandsstatistikken. Han gikk antakeligvis i par med den andre russeren, Najdenov, som det hadde gått store gjetord om, han skulle angivelig ha slått Ippolitov med 9 sekunder på 5000 m. Her løp han kraftfullt, men ikke teknisk imponerende.

Oscar Mathisen stilte i par med Lundgreen. Begge fikk en god start og Oscar fikk opp ei svær fart, han dro raskt fra parkameraten. Første sving gikk i et frapperende driv, andre ikke dårligere foran de hylende publikumsmassene, han ante et 43-tall blinkende i det fjerne. Men så var det med ett at han merka det var noe galt med den ene skøyta, den glei ikke ordentlig. Han reiste seg brått, men fortsatte, det var mulig å trå på den. Stegfrekvensen kunne han beholde, han måtte bare trå forsiktigere. Straks etter målpassering, mens Lundgreen ennå hadde langt igjen, dro han skøyta opp for å se nærmere på den. Den hadde rett og slett bøyd seg. Og da tida blei opplest til 44,2 – ny verdensrekordtangering – kunne han ikke unngå å fundere på hva det ville blitt med skøytene helt i stand.

I neste par fikk publikum lære hvilke framsteg Ippolitov hadde gjort siden sist de så han på VM siste år. Han gikk med lange, sigende skjær uten spesiell sprinttakt, hadde et rivende oppgjør med Henning Olsen, som alle hadde tiltenkt andreplassen i lys av den fine tida han oppnådde i Moss forrige helg, og slo han på målstreken. Tida, 45,4, holdt også til andreplass på distansen, samtidig som han tok fra Frang den ellevte- og den femteplassen han hadde på verdensstatistikkene, pluss at han passerte Østlund og Bohrer på adelskalenderen og gikk opp på tredjeplass. Dessuten betydde andreplassen at det var duka for tidenes oppgjør på 10000 m.

Resultater:
1.Oscar Mathisen     44,2 TVR
2.Vasilij Ippolitov  45,4 p
3.Bjarne Frang       45,5 p
Henning Olsen        45,5
5.Martin Sæterhaug   45,9
6.Gunerius Schou     47,0 p
7.Trygve Lundgreen   47,8
8.Nikita Najdenov    48,2
9.Sigurd Syversen    48,5
Karl Gulbrandsen     48,5 p

Det fulgte ei kort pause for trekning og damekunstløp mens publikum ivrig diskuterte utsiktene foran milløpet uten å ense piruettene der nede på midten. Første par var Najdenov og Lundgreen. Russeren var dårlig teknisk og tapte terreng i svingene, men han gikk kraftfullt og aggressivt og skaffa seg etter hvert en ledelse. Omtrent halvveis satte Lundgreen i verk et motangrep og nærma seg, men i 17. runde holdt han på å falle og mista terreng igjen. Avstanden holdt seg på nærmere ei halv langside helt til sisterunda, der Lundgreen fant at han hadde krefter igjen og satte i en sluttspurt som fikk liv i tilskuerne. Men det var litt for seint.

Najdenov  44-1.24-2.05-2.46-3.27-4.10-4.53-5.36-6.20-7.04-7.48-8.33-9.18-10.03-10.47-11.31-12.15-13.00-13.45-14.29-15.14-16.00-16.46-17.31-18.15,4
Lundgreen 44-1.24-2.05-2.47-3.28-4.12-4.56-5.41-6.25-7.10-7.55-8.39-9.22-10.05-10.49-11.33-12.19-13.04-13.49-14.35-15.20-16.06-16.51-17.35-18.16,8

Najdenov satte pers med sine 18.15,4 og gikk opp til 11.-plass på verdensstatistikken og 29.-plass på adelskalenderen. Frang og Olsen i neste par gikk som alltid stilfullt og vakkert, men ikke så fort.

Frang 48-1.32-2.17-3.02-3.47-4.34-5.20-6.07-6.53-7.40-8.27-9.15-10.02-10.48-11.35-12.21-13.08-13.55-14.43-15.30-16.18-17.06-17.53-18.41-19.27,3
Olsen 47-1.32-2.15-2.58-3.43-4.28-5.12-5.57-6.42-7.27-8.11-8.56- 9.41-10.27-11.12-11.57-12.43-13.27-14.12-14.58-15.44-16.31-17.15-18.01-18.45,2

Frang tok allikevel en grådig jafs av milpersen sin, og sklei opp fra 58. til 37.-plass på adelskalenderen. Så var det tid for dagens glansnummer. Oscar Mathisen i indre på reserveskøytene sine, Vasilij Ippolitov i ytre. Nå skal du se du blir slått, tenkte Oscar. Men det gjorde han foran alle løp. Uten denne tvilen og angsten kunne han neppe yte sitt beste. En gang måtte jo det uavvendelige skje. Det man hadde kraft og styrke til var å utsette det så lenge som mulig. Han kunne iallfall love kamp, det var sikkert. Og det skulle bli en kamp som ga gjenklang gjennom skøytehistoria.

Startskuddet smalt, eller flagget falt – jeg innbiller meg at startpistol ikke blei vanlig før på 1920-tallet da man fikk mer samkvem med amerikanerne, men Oscar skriver vitterlig om startskuddet i boka si – kanskje en forglemmelse. Etter startskuddet eller flagget eller hva det nå var fikk man iallfall ikke noen hvilerunde for å finne rytmen slik det var vanlig, det var fullt kjør. Ippolitov gikk opp i ryggen på Oscar på vekslingssida og kom til første passering med en klar ledelse. Rundetid 44 og 5 foran verdensrekorden!

I samme takt som jubelbruset steig etter starten svant angsten til Oscar inn og han kunne tenke klart over situasjonen. Russeren var tydeligvis hissig og ville gjerne føre. Ja vel, tenkte Oscar. Du skal få lov til å føre. Til 800 m var forspranget nesten utlikna, tempoet mer normalt – rundetid 43, 3 foran rekorden.

Gjennom en sving til, nedover vekslingssida med Oscar først. Tempoet er høyt, likevel drar russeren litt innpå. Gjennom den neste svingen, Oscar går en god ytre og er bare meteren bak på oppløpssida, det øker til 2 før passering, 2.09, rundetid 42 og stadig 3 foran verdensrekorden.

Ei runde til går på samme måten, Oscar så vidt foran ved passeringa som går på 2.51, rundetid 42 og 2 foran rekorden nå. Neste runde angriper Ippolitov igjen i indre og passerer på 3.32 med et større forsprang, rundetid 41 og 3 foran igjen. Publikum er merkelig stille. De ser at russeren er på offensiven. Løperne vokter på hverandre, og publikum vokter med dem. Ved 2400 m er de nesten likt igjen, passering 4.15, rundetid 43 og bare ett foran rekorden.

Ippolitov er kanskje informert om dette, for han kjører på igjen og passerer neste gang på 4.56, rundetid 41 og 2 foran rekorden igjen, nå med Oscar hakk i hæl. Folk med klokker på tribunene står spente med skjemaer og blyanter, naboene stimler sammen om dem for hver passering. Bare spredte tilrop. Nasjonens ære hviler på akslene til mannen der nede. Skal han tape nå? Ippolitov virker veldig sterk. Neste passering 5.39, ny 43-runde og likt med rekorden!

Igjen støter Ippolitov, en taktikk han kanskje har fra sykkelsporten. Han håper å slite ut nordmannen som stadig må svare. 41 blir rundetida, passering 6.20 og ett foran rekorden. Han får noen meters forsprang igjen, men neste runde er det utlikna, og det er siste gangen russeren har noe større forsprang. Passering 7.03, rundetid 43 og likt med rekorden igjen.

De neste rundene går i et jevnt, hardt tempo, gjerne med et par meters ledelse til mannen i indre bane. 7.45, rundetid 42, likt med rekorden, 8.27, rundetid 42, ett etter rekorden. 9.08, rundetid 41, ett foran rekorden. 9.50, rundetid 42, tre foran rekorden der den hadde 44. Fortsatt er publikum merkelig stille. Kanskje alvoret i situasjonen hviler for tungt på dem. Representanten for det mektige imperiet som tyranniserte på alle fronter, Finland, Persia, Balkan. Kanskje er de overvelda av det historiske øyeblikket. Orkesteret avslutter en militærmarsj og begynner på den neste.

Ny runde på 42, passering 10.32, stadig 3 foran rekorden. Ippolitov med en liten ledelse i indre. Neste passering 11.14, rundetid 42, fortsatt 3 foran, Oscar litt foran i indre. Folk jubler for det, men mange holder ennå pusten i spent forventning. De to der nede går fortere enn noen kunne tenkt seg muligheten av før denne sesongen. 5000 m-passeringa var 8.47,5, ei 5000 m-tid som er utenkelig for så å si alle andre løpere. Verdensrekorden er under 10 sekunder foran. Disse 42-rundene som ser ut til å være svaret på alt, gir ei 1500 m-tid på godt under 2.40. Sannelig ikke dårlig det heller. Skøytesporten er i ferd med å få en ansiktsløftning.

Neste runde er det Ippolitov som leder fra indre igjen, 11.56, nok ei runde på 42 og stadig 3 foran rekorden. Gjennom en ny sving, jagende på vekslingssida, nok en sving, og til neste passering leder Oscar med et par meter, 12.38. 42-rundene kommer klokkereint, igjen 3 foran rekorden. Mennene der nede presser seg til det ytterste. Verdensrekorden kommer til å bli slått igjen. Folk på tribunene sammenlikner med skjemaet som er publisert i Norsk Idrætsblad. Men når faller avgjørelsen? Har noen av de to der nede noen ekstra krefter å sette inn etter dette harde kjøret?

Det var kaldt og løperne var tynnkledde. Anstrengelsen med de jevne 42-rundene var ikke nok til å holde dem varme. På vekslingssida jagende gjennom den isnende lufta med russeren etter seg fikk Oscar det han kaller ei veritabel frysekule. Han frøys så han nesten hakka tenner og gjennom yttersvingen kretsa tankene rundt det faktum at det ennå var 6 runder igjen når han kom til mål. Men på oppløpssida med Ippolitov nå et par meter foran syntes han han merka at russeren heller ikke virka fullt så pigg som før. Gikk han ikke merkbart saktere, da? Oscar blei helt kald, eller det vil si varm. Han merka ikke kulda lenger og gikk bare og venta på målpassering. Der kom den på 13.20, fortsatt rundetid 42 og nå 4 foran verdensrekorden. Så slo han om takta, la helt ut som han sier og uten at Ippolitov merka noen ting, kjørte han helt opp i ryggen på han på vekslingssida. Først da de gikk inn i svingen side om side blei russeren oppmerksom på faren og forsøkte å svare. Oscar passerte på 14.01 med rundetid 41 og 4 foran rekorden med Ippolitov godt og vel 10 meter bak.

Hadde publikum vært merkelig stille før, mangla det ikke på at de ga lyd fra seg nå, de uthvilte strupene samla seg til en orkan av heiarop som drukna musikken helt. Man brølte og skreik og vifta og trampa enten man sto på tribunene, på gratishaugen eller vagla seg i trær eller på hustak rundt omkring. Og Oscar tenkte: nå eller aldri! Han kjørte den andre innersvingen også, og plutselig var han nærmere halve vekslingssida foran russeren. Det var den første dokumenterte bruken av den «to indre og vekk me’n»-taktikken som Kuppern gjorde så kjent.

Og med denne jubelorkanen i ryggen var det bare én ting å gjøre, presse hver minste dråpe av kraft ut av kroppen for å holde på det forspranget han hadde fått og ikke gi russeren en eneste sjanse til å ta det igjen. I rask 1500 m-takt passerte han 8400 m på 14,42 i ytre med Ippolitov 30 meter bak – ny runde på 41 og 6 foran rekorden. Enda dreiv orkanen han fram fortere. Han visste ikke hva han gjorde, den piska på han og han piska opp den. Det kom ei 40-runde, passering 15.22 og 8 foran med forspranget økt til halve langsida. Tredje siste runde gikk på 41, passering 16.03 og 10 foran rekorden. Ippolitov hadde nå resignert og gikk på 43-runder. Da klokka ringte passerte Oscar på 16.43 etter nok ei 40-runde. Hva slags tid ville dette bli? Det ville bli ei helt vanvittig tid, ei tid som ikke så ut som ei 10000 m-tid en gang.

Da Oscar gikk i mål på 17.22,6 etter ei sluttrunde på under 40, hadde Ippolitov ennå ikke begynt på oppløpssida. Levenet på tribunene ville ikke gi seg, det bare skifta karakter til noe mer utløst, fullbårent, med et ekstra crescendo da de fantastiske talla kom på tavla. Oscar sjøl opplevde det som et øyeblikk for stort for ord, han hadde nok også ei blanding av følelser som det mangla beskrivende ord for i språket hans. Triumf, glede, fullendelse, publikums kjærlighet, delvis oppveielse av tap og sorg han opplevde i unge år. Men også utmattelse. Han måtte sette seg, hjertet bare hamra og hamra. På tribunene regna kvikke hoder ut at siste 5000 m var på 8.35, altså godt under verdensrekorden. Enda kvikkere hoder regna ut at siste 1500 m var på under 2.33. Hva de neppe regna ut var at siste 3000 m var på 5.05-06. Og om noen gjetta riktig på hvor mange flere 10000-metere av samme kaliber Oscar skulle gå i resten av karriera si, er nok også tvilsomt.

Verdensrekord 49-1.30-2.12-2.53-3.35-4.16-4.58-5.39-6.21-7.03-7.45-8.26-9.09-9.53-10.35-11.17-11.59-12.41-13.24-14.05-14.48-15.30-16.13-16.55-17.36,4

Mathisen      45-1.27-2.09-2.51-3.33-4.15-4.56-5.39-6.21-7.03-7.45-8.27-9.08-9.50-10.32-11.14-11.56-12.38-13.20-14.01-14.42-15.22-16.03-16.43-17.22,6
Ippolitov     44-1.27-2.09-2.51-3.32-4.15-4.56-5.39-6.20-7.03-7.45-8.27-9.08-9.50-10.32-11.14-11.56-12.38-13.20-14.02-14.45-15.27-16.10-16.53-17.35,5

Endelig svant jubelstormen inn til ei opprømt mumling og Syversen og Gulbrandsen slapp av gårde til sitt milløp. Begge var debutanter på distansen og gikk like uantasta av publikums oppmerksomhet som EM-deltakerne i kunstløp tidligere på dagen. Gulbrandsen, mannen som fikk gå sammen med Oscar på 1500 m i VM året før på grunn av et av Henning Olsens forsvinningsnummer, tok ledelsen etter noen runder og økte den til nærmere 300 meter i mål. Tida hans var god nok til 58.-plass på verdensstatistikken og Syversen kom seg også inn blant de 100 beste så vidt. De gikk inn på adelskalenderen henholdsvis på 84.- og 91.-plass.

Syversen    50-1.34-2.21-3.06-3.51-4.37-5.23-6.10-6.56-7.44-8.30-9.18-10.07-10.54-11.42-12.29-13.17-14.06-14.55-15.45-16.34-17.24-18.12-19.00-19.45,0
Gulbrandsen 50-1.34-2.19-3.04-3.49-4.35-5.20-6.06-6.53-7.38-8.24-9.12-9.59-10.45-11.30-12.16-13.03-13.49-14.35-15.21-16.08-16.55-17.42-18.28-19.13,6

Sæterhaug var satt opp mot Schou, som gikk sin andre 10000m. Debuten hans var i NM på Horten der han gikk over 21 minutter. Her fulgte han trønderen til omtrent halvveis men så fikk han det tungt. Likevel slo han persen med nesten 2 minutter og klatra til 43.-plass på adelskalenderen.

Sæterhaug 48-1.33-2.14-2.59-3.43-4.28-5.13-5.58-6.44-7.30-8.15-9.02-9.46-10.32-11.18-12.03-12.48-13.33-14.20-15.05-15.51-16.38-17.24-18.10-18.54,6
Schou     48-1.33-2.15-2.59-3.43-4.28-5.13-5.58-6.44-7.30-8.15-9.02-9.47-10.33-11.20-12.07-12.55-13.44-14.32-15.22-16.11-17.00-17.49-18.40-19.26,8

Strøm hadde den ukjærkomne fornøyelsen av å gå aleine i siste par, antakelig foran nokså glisne tribuner. Men han gjorde en god jobb og fant et tempo på 44 til 46 som han kunne bruke etter litt eksperimentering. Han slo persen sin med mer enn 2 minutter og klatra fra 80.- til 33.-plass på adelskalenderen samt til 30.-plass på 10000 m-statistikken.

Strøm 48-1.29-2.13-2.56-3.41-4.25-5.09-5.54-6.39-7.24-8.10-8.54-9.40-10.25-11.11-11.56-12.43-13.29-14.15-15.00-15.46-16.31-17.15-18.00-18.43,7
Resultater:
1.Oscar Mathisen     17.22,6 VR
2.Vasilij Ippolitov  17.35,5 p
3.Nikita Najdenov    18.15,4 p
4.Trygve Lundgreen   18.16,8
5.Kristian Strøm     18.43,7 p
6.Henning Olsen      18.45,2
7.Martin Sæterhaug   18.54,6
8.Karl Gulbrandsen   19.13,6 p
9.Gunerius Schou     19.26,8 p
10.Bjarne Frang      19.27,3 p
11.Sigurd Syversen   19.45,0 p
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      2
2.Vasilij Ippolitov   4
3.Henning Olsen       9,5
4.Nikita Najdenov    11
Trygve Lundgreen     11
6.Martin Sæterhaug   12
7.Bjarne Frang       13,5
8.Kristian Strøm     15
Gunerius Schou       15
10.Karl Gulbrandsen  18
11.Sigurd Syversen   21

Den blide russeren tok nederlaget lett. «Jeg vil slå Mathisen på 5000 m,» erklærte han. «Og jeg vil bruke Mathisens egen taktikk. Jeg vil la Mathisen gå foran og trekke. Da veit jeg at det ikke vil bli rekord, men jeg trur jeg vil klare å gjøre det som Mathisen gjorde i dag, gå forbi i siste øyeblikk og seire.» Vel vel. La oss se hva Mathisen kan gjøre med det.

onsdag 16. januar 2013

16. januar 1913 - Léon Quaglia

For hundre år sida i dag gikk Léon Quaglia sitt første skøytestevne da han vant 5000 m i det franske mesterskapet i Chamonix. Det skulle ikke bli det siste.

Komplette resultater:
500 m
1.Adrian Maucourt.Paris 57,2
2.Henry Masson.Paris 57,4
Lascar Zamfiresco.Paris 57,4
4.Guy Breteau.Paris 60,2
5.Maurice Bausse.Paris 61,6
6.Fernand Gaittet.Paris 62,8
7.Léon Quaglia.Chamonix 66,2 m/fall

5000 m
1.Quaglia 10.35,8
2.Maucourt 10.37,8
3.Robert Simond.Chamonix 10.42,6
4.Zamfiresco 11.05,0
5.Gaittet 11.42,6
Masson og Bausse brøyt.

Klimaet i Frankrike hadde blitt mildere siden 1800-tallet, da man ofte kunne dyrke skøytesporten i Paris. Derfor måtte man ofte reise for å finne gangbare forhold. Pariserne var ofte i Chamonix, som skulle bli et kjent vintersportssted. Men denne gangen fikk de konkurranse fra et par lokale gutter, og en av dem skulle vise seg overlegen. Denne første seieren ga mersmak for 17-åringen, og han skulle bli en gjenganger i de franske mesterskapa. Sitt siste vant han i 1946.

Banen var 170 m, dessuten var det som bildene tydelig viser fellesstart, så tidene kan ikke tas med i statistikk. Det var bare et endagsstevne og jeg aner ikke om de kåra noen sammenlagtmester.

Samme dag satte Tamme Geertsema perser med 54,0 og 2.54,2 i et stevne i Veendam og rykka dermed opp fra tredje siste til femte siste plass på adelskalenderen. Kan legge til at han vant stevnet. Nederlandsk skøytesport har ikke alltid hatt den posisjonen den har i dag.

tirsdag 15. januar 2013

15. januar 1913 - gode råd til dere kvinder

Noen gode råd til qvinder anno 1912:

Hvad kvinder ikke skal gjøre


Der er Masser av Ting, som en Kvinde ikke skal gjøre. Men de vigtigste av disse er efter en erfaren og klok Mands Overbevisning følgende:

1. Gift dig ikke for at bli forsørget, men kun av kjærlighet. En virkelig Mand uten Penge er mere værd end en med Masser av Penge og en ringe Karakter.

2. Klæd dig ikke over din Stand, snarere under. God Smag er bedre end sidste Mode.

3. Tro ikke, at du kan styre dit Hjem, naar du altid er borte fra det. Du kan ikke gaa rundt og belære andre Kvinder om hvorledes de skal opdrage sine Børn, naar du forsømmer dine egne eller overlater dem til Fremmede.

4. Fortæl ikke dine Bekymringer til Naboerne. De har nok med sit eget. Dersom du ikke kan klare det alene, saa tal ut med din Mand om Sakerne.

5. Vær ikke grætten i hjemmet. Restauratøren vil altid byde din Mand Velkommen med et Smil.

6. Gjør dig ikke unødvendige Bekymringer; et godt Humør er bedre for Kvindens Skjønhet end Jammer og Klage.

7. Gjør ikke dine Barn til Spillere og Drankere ved at la dem spille om Penge eller ved at give dem spirituøse Drikke.

8. Glem aldrig at tale Sandhet, i særdeleshet naar Konduktøren spør dig om dit Barns Alder. En Gut som er ældre hjemme end paa Jernbanen vil selv snart lære at lyve.

9. Glem ikke, at Hjemmet er en Kvindes Kongerike, hvor hun hersker som Dronning.

Tilslut kan tilføies: En Kvinde med en skidden Kjole og en Mand med hullede Klær er et armt Par. En Kvinde kan koste mere ut gjennem Kjøkkenvinduet med en Ske, end en Mand kan koste ind i en Kjelder med en Spade.


Lurer på hvem denne erfarne og kloke mannen var. Kilde: Hamar Stiftstidende.

(Og dette språket kalte de norsk.)