21. november 1911 - Suggen

En helt får sin lønn.

Det hadde vært en slitsom dag, syntes Suggen.
Men han hadde fått lønna si.

I spannet til mannen de kalte Oscar hadde han slitt seg gjennom tung laussnø det første stykket. Etter en hvil på en fin, solfylt plass like oppunder fjellet, skulle de jobbe seg oppover ei lang, bratt kneik. Med nebb og klør kjempa han seg oppover meter for meter sammen med de andre. Her skulle det jobbes! Ofte trengte de pauser, men de var korte, og så var det bare å legge seg i selen igjen, ellers blei det pisken.

Den siste tida hadde arbeidet vært en fornøyelse, med hardt, fint underlag og herlig god fart. Mennene hang seg bare på og snørekjørte. Det gikk opp og ned en rad ganske slake hellinger. Etter noen timer slo de leir på et høydedrag med utsikt mot sør.

Så var det tid for belønning, og den gjorde susen. Han var litt forfjamsa først, da det ene skuddet etter det andre forstyrra stillheten i isødet og den ene etter den andre av kameratene falt og blei liggende. Han hadde vært redd for at de skulle komme til han også, men det tok slutt. Og så begynte festen. Varme innvoller smakte utrulig godt etter å ha levd på et minstemål av pemmikan i uke etter uke. Det var som en rus.

Et par blanke øyer i utkanten av synsfeltet affiserte han ikke. Et par øyer som bare stirra på den døde kameraten sin. Som bare gløtta opp med et kort blikk som ikke sa noenting da mannen kom borttil med det han hadde i handa. Det som han slapp ned på snøen og som blei liggende der, liggende og dufte, dufte.


- - -

Take this kiss upon the brow!  And, in parting from you now,  Thus much let me avow-  You are not wrong, who deem  That my days have been a dream;  Yet if hope has flown away  In a night, or in a day,  In a vision, or in none,  Is it therefore the less gone?  All that we see or seem  Is but a dream within a dream. 
 I stand amid the roar  Of a surf-tormented shore,  And I hold within my hand  Grains of the golden sand-  How few! yet how they creep  Through my fingers to the deep,  While I weep- while I weep!  O God! can I not grasp  Them with a tighter clasp?  O God! can I not save  One from the pitiless wave?  Is all that we see or seem  But a dream within a dream?

– Poe