Fram sledespann av Anders Beer Wilse fra Nasjonalbiblioteket |
Dagen før hadde de gått distansen til 82 grader, men det var tjukk tåke, og sikten var ikke mer enn ti sledelengder. Det var ikke annet å gjøre enn å slå leir. Ved 4-tida om morgenen letta det opp og de var ikke seine med å komme seg ut av soveposene. Synet av merkeflagga og varden snaut 4 km i øst-sørøst var skjønnere enn mors medisterkaker på julaften.
De tok peiling og fant depotet lett da de tørna ut om morgenen sjøl om tåka nå hadde lagt seg igjen. Ut på ettermiddagen kom sola kom fram igjen på ettermiddagen. Føret var perfekt, men nå skulle de hvile resten av dagen før de tok fatt på de drøye 3500 kilometerne de hadde igjen til polen, i ukjent, jomfruelig terreng.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar