17. februar 1912 - stadig Oscar Mathisen

Hamar-Frogner-Hamar-Klagenfurt-Stockholm, det var reiseruta hans denne sesongen, og det hadde vært en triumfferd, med unntak for avstikkeren til Østerrike der han ikke hadde fått utretta noe. Det hadde ikke vært et stevne uten at han hadde pynta på en eller annen rekord, og i og med siste helg i den svenske kungsstaden hadde det begynt å gå på verdensrekordene løs. Han var spent på hvordan det ville gå nå i helga, for Frognerbanen pleide å by på god is så lenge været ikke slo seg vrangt, vel så god som den svenske, tenkte han nok. Men det så ikke helt ideelt ut fra morgenen for 100 år sida i dag. Det lå rundt 0 grader, kanskje litt over, det var overskya og lufta var fuktig og tung.

Noen VM-deltakere, fra v.: Strömstén, Frang, Sæterhaug, Lundgreen, Gundersen, Olsen, Cederlöf.
Sittende Ippolitov og Mathisen. Fra Oscar Mathisen, Mitt livs løp.

Om Oscar var spent så var det ikke fritt for at det var en hel del andre som var litt spente også. Arrangørene hadde bare fått trykt opp 18000 billetter, de hadde nemlig satt opp prisene til mellom 50 øre og 4 kroner, og trudde ikke det ville komme så mange. Men de billettene gikk fort unna. Det var ikke nytt at folk gikk mann av huse for å se på n’Oscar. Men ei slik folkevandring som det blei nå hadde man vel ikke sett makan til, ja, man måtte i hvert fall tilbake til Axel Paulsens dager. Sporvognsselskapet hadde henda fulle, alt materiell var tatt i bruk, vognene gikk uten stans og var så fulle at folk hang på utsida for å komme med. Alt som fantes av biler og kjøretøy var opptatt, og det betydde ikke lite i Kristiania.

Det eneste bitte lille skåret i gleda var at Strunnikov heller ikke denne gangen hadde møtt for å forsvare mesterskapet sitt. Men avisa brakte et intervju med erstatteren hans, den unge Ippolitov, som kunne kaste litt lys over affæra.

Vassili Ippolitow fra Moskva er bare 19 år gammel. Han er mekaniker av fag, snakker og forstår bare russisk, smiler av alt og later til å være såre fornøyd med omgivelsene sine. 

– Nordmennene er noen ualminnelig snille og hyggelige mennesker, sier han til den russiske medarbeideren vår. – Og så er de så glade i sin Matson.

– Hvilken Matson?

– Oscar Matson, naturligvis.

Russeren hadde vanskelig for å uttale Mathisen.

– Hva synes De om Matson som skøyteløper?

– Jo, svarte Ippolitov. – Han er storartet, absolutt den beste skøyteløper her, men Strunnikov er ham overlegen. Hvis Matson skal gå fra Strunnikov i et kort løp, så må de ikke løpe sammen, men hver for seg, for Strunnikov tåler ikke å se noen foran seg. Gjør han det, da bruker han de overmenneskelige kreftene sine og kommer alltid foran. 

(Hver holder på sitt, tenkte vi. Matson slipper også nødig noen foran seg. Og tidene hans i år taler et tydelig språk.)

– Hvorfor kom ikke Strunnikov hit i år for å forsvare verdensmesterskapet sitt? Er han syk?

– Ikke det minste. Tvertimot, Strunnikov har aldri løpt så godt som i år, men han har blitt uvenner med klubbstyret, og så la han skøytene på hylla og svor på at i år ville han ikke gå på skøyter. Men til neste år skal han gå på sin egen skøytebane.

– På sin egen!

– Ja, saken er den at Strunnikov i år gjerne ville reist til Davos og satt rekorder. Alt var klart. Han hadde skaffet seg reisepass og telegrafisk bestilt nye skøyter hos Hagen, men så nektet styret å sende med en språkkyndig mann, og slik var det at han ble uvenner med klubben. I St. Petersburg ble det innsamlet 600 rubler til Strunnikov, men da var det for sent. Nå vil han stifte ny skøyteklubb, og vi går selvfølgelig alle sammen over til ham. Strunnikov er nemlig den beste instruktøren vi kan ønske oss. 

– Har skøytesporten fått stor tilslutning i Moskva? 

– Både ja og nei. Ungdommen går mer og mer på skøyter, det er sikkert, men publikum og pressen betrakter denne sporten ennå mest som en guttelek. Kanskje kommer dette av at ingen kan bli en gammel skøyteløper hos oss. Når vi er 21 år, må vi i militærtjeneste. Der blir vi uavbrutt i 3-5 år, og etterpå er det for sent å begynne med sporten igjen. 

– Og De selv? Tror De at De makter å motstå Matson i morgen?

Ippolitov lo med det godmodige smilet sitt og svarte:

– Matson slår jeg nok ikke, det overlater jeg til Strunnikov, men jeg burde i hvert fall kunne la han få noe å bestille i de lange løpene, særlig nå, da jeg har fått nye skøyter fra Hagen, hvis det ikke var for det elendige beinet mitt. 

I sommer falt jeg under et sykkelritt på 50 kilometer. Så var det i vinter en gang, jeg kom syklende i ei gate i Moskva, og her traff jeg en kamerat som ropte «Ippolitov! Ta en spurt!» Jeg gjorde som han ba meg, men støtte på en dvornik og falt. Sykkelen gikk i stykker og jeg ble liggende bevisstløs i en halv times tid. Senere lå jeg til sengs i 6 dager. Dvorniken meldte meg for uvøren kjøring. 

– Men var det da ingen som tok Dem opp mens de lå bevisstløs? 

– Nei, ingen. Hjemme i Moskva legger ingen merke til slike småting. 

– Har De tatt noen premier i Russland?

– Å ja, jeg har da tatt noen, men denne her er jeg mest glad i. 

Han pekte på et nydelig gullemblem som han hadde festet i jakkekraven. Den fikk jeg like før jeg reiste til Stockholm, opplyste han. – Det er Pansjins premie, jeg deltok i 2 løp, 500 og 1500 meter. Det var 22 graders kulde og jeg holdt på å fryse nesa av meg. I første løp falt jeg. Det var beinet som slo feil. I andre løp brukte jeg 2 min 34 sek, som er ei fin tid hos oss. 

– Hvor mange medaljer har De?

– 127 foruten Pansjins, men de fleste er for sykkelløp.

Da stevnet tok til, antakelig ved 2-tida, hadde det begynt å snø litt, og skyfler og feiekoster kom i virksomhet. Banemesteren, den legendariske Zakken (Zacharias) Johansen I, hadde gitt isen den omhyggeligste pleie, og tok med glede imot en rekord eller to som lønn for strevet. Det var noe rundt 5-6000 tilskuere på tribunene, som var eksepsjonelt på en lørdag da det var meninga at man skulle være på jobb.

Første par var den 20 år unge og lovende Einar Berntsen mot den finske veteranen Gunnar Strömstén, som var populær, så populær at han var den eneste utlendingen som hadde eget tilnavn hos frognerpublikummet, Strømma. Finnen gjorde ganske kort prosess med unggutten og kom inn på 47,0, kort bak persen hans. Andre par var en annen ungdom, Magnus Herseth, mot Ippolitov. Herseth fikk stormende jubel da han kom inn 5 meter foran russeren. Publikum ante en sensasjon, men denne russeren var nok ikke så rask som den mer berømte landsmannen sin, og 47,7 var ikke pers en gang. Ippolitov fikk 48,2, som var tangering av den nye persen fra Stockholm. I tredje par kom den eneste svensken, Ernst Cederlöf, mot Stener Johannessen. Svenskene arrangerte det nasjonale mesterskapet sitt denne helga, og kunne ikke avse flere. Cederlöf gikk et bra løp og satte pers med 47,2. Johannessen forbedra seg også, til 48,1.

Det tyda på at isen var god, og da Oscar sto på startstreken i fjerde mot nok en ung, lovende klubbkamerat, Bjarne Frang, visste han at sjansen burde være der til å gjøre noe med den gamle rekorden til Gundersen, som han hadde tangert forrige helg. At broren hans hadde løpt på 44,4 sammen med Wikander tenkte han vel også på, men det var i ekstraløp utafor konkurranse som aldri kunne godkjennes. I hvert 500 m-løp denne sesongen hadde han gått med innbitt energi for å bevise for alle som hadde tvilt på evnene hans og på amatørstatusen hans at han var mannen, at han var best, at ingen kunne stoppe han. Bevisbyrden hadde falt litt av skuldrene på han nå, han hadde ikke sånt behov for å fly for livet lenger. Men det var noe med anledningen, med den kjente, kjære hjemmebanen og det opprømte publikummet som jaga opp løpshungeren hans, det var nå alt skulle kulminere. Han hadde trekt første ytre igjen, og for mange av de altererte på tribunene, inkludert mange journalister, så det ut som om Frang holdt godt følge den første halvdelen. De kom ut på vekslingssida side om side, og Frang måtte vike. Resten av løpet var det ingen tvil, bifallsstormen jagde han rundt banen, og han passerte målstreken med samme visshet om at løpet hadde vært godt som da han løp på 45,0 på Hamar, som da han løp på 44,9 på Frogner og som da han løp på 44,8 i Stockholm. Men at det skulle holde til 44,2. Og alle de tusener på tusener ga fra seg så mange desibel at det ikke var hørt makan så lenge Frogner hadde stått. Frang fikk 46,7, som også var pers.

I 5. par møtte Henning Olsen Aksel Mathiesen, som falt og brøyt både løpet og mesterskapet, antakelig en skade. Olsen fullførte aleine og gikk inn på andreplass med 46,2. Trygve Lundgreen slo overraskende den gode sprinteren Thoresen i 6. par og satte pers med 47,0. Han var åpenbart i form. Martin Sæterhaug i 7. par trakk også første ytre og distanserte raskt parkameraten Reidar Gundersen, men andre halvdel av løpet fikk han ikke til så godt og han kom inn på 46,6, som skulle holde til tredjeplass, siden Olaf Hansen, som gikk aleine i siste par bare fikk 51,0.

Resultater:
1.Oscar Mathisen.Norge      44,2 VR
2.Henning Olsen.Norge       46,2
3.Martin Sæterhaug.Norge    46,6
4.Bjarne Frang.Norge        46,7 p
5.Gunnar Strömstén.Finland  47,0
Trygve Lundgreen.Norge      47,0 p
7.Ernst Cederlöf.Sverige    47,2 p
8.Thoralf Thoresen.Norge    47,5
9.Magnus Herseth.Norge      47,7
10.Stener Johannessen.Norge 48,1 p
11.Einar Berntsen.Norge     48,2
Vasilij Ippolitov.Russland  48,2 p
13.Reidar Gundersen.Norge   48,6
14.Olaf Hansen.Norge        51,0
Aksel Mathiesen.Norge fall, brutt

I pausa hadde den tifoldige verdensmesteren Salchow kunstløpsoppvisning, og man merka seg at den russiske og den amerikanske ambassadøren var blant de applauderende. 5000 m starta ti på 4, med Johannessen og Herseth i første par. Johannessen blei karakterisert som en løper med gjennomgående klok beregning, god stil og kraftbesparende teknikk. Her åpna han imidlertid brennhardt med 64 og en 40-runde og gikk fort fra parkameraten som han tok igjen ei drøy runde fra mål, men klarte ikke mer enn 9.07,1, et godt stykke fra persen. Var isen i ferd med å bli oppgått i nullføret allikevel?

Johannessen
64-1.44-2.26-3.09-3.53-4.37-5.25?-6.07-6.53-7.38-8.22-9.07,1
Herseth
66-1.48-2.33-3.20-4.08-4.57-5.49-6.41-7.34-8.25-9.17-10.05,6

Så var det klart for paret alle venta på, Oscar Mathisen mot Henning Olsen. Oscar åpna overraskende moderat, og passerte 600 m 3 etter Johannessen. Olsen hang seg på. Men så kom den ene 42-runda etter den andre jevnt og sikkert. Den detroniserte norgesmesteren og norgesrekordholderen fulgte, men snart blei det en kamp, og i 6. runde måtte han slippe. Da var Oscar også i kapp med Johannessen, og holdt ikke bare tempoet, han økte det også til publikums overstrømmende hyllest.

Mathisen
67-1.49-2.31-3.13-3.55-4.37-5.19-6.00-6.42-7.22-8.04-8.45,2
Olsen
67-1.49-2.31-3.13-3.56-4.40-5.24-6.10-6.55-7.41-8.28-9.14,5

I tredje par fikk Sæterhaug lite hjelp av Frang, som ikke hadde ambisjoner på slike distanser som dette her, og skuffa kanskje litt med 9.11,9.

Sæterhaug
65-1.45-2.29-3.12-3.56-4.41-5.26-6.10-6.55-7.41-8.26-9.11,9
Frang
66-1.50-2.35-3.23-4.10-4.59-5.48-6.37-7.26-8.16-9.07-9.57,6

Ippolitov i 4 par åpna også hardt og prøvde å riste av seg 5000 m-debutanten Berntsen, noe som tok lengre tid enn han nok hadde tenkt. Han holdt seg foran Oscar til det var 7 runder igjen, men tapte mye på slutten.

Ippolitov
64-1.45-2.27-3.11-3.54-4.38-5.22-6.07-6.52-7.38-8.23-9.07,9
Berntsen
65-1.46-2.29-3.13-3.57-4.43-5.30-6.17-7.04-7.52-8.41-9.27,7

Så som det som nesten skulle vise seg å bli dagens høydepunkt. Strömstén mot Lundgreen, den elegante, sikre teknikeren mot den mer slengete, energiske nordmannen. De holdt et morderisk tempo fra start og fulgte hverandre nøye, snart leda den ene med en lumpen tomme, snart den andre. 1400 m blei passert 4 foran Oscar, og ennå ved 3000 m beholdt de et forsprang. Oscar var synlig nervøs. Men nå hadde rundetidene gått opp fra 41 til 43, og de tapte terreng. Lundgreen hadde fått seg et lite initiativ, og holdt ledelsen de siste rundene. I siste runde angreip finnen, som hadde siste indre, men Lundgreen var oppmerksom, holdt avstanden i siste ytre og kom inn på den glimrende tida 8.52,5, som ga han 9.-plass på verdensstatistikken og 7.-plass på lavlandsstatistikken. Finnen satte også klar pers med 8.53,3.

Lundgreen
65-1.46-2.27-3.10-3.52-4.35-5.18-6.01-6.44-7.28-8.11-8.52,5
Strömstén
65-1.46-2.28-3.10-3.53-4.35-5.18-6.02-6.45-7.29-8.12-8.53,3

Var det mange som åpna hardt her og lenge lå foran Oscar, så var det ingen som åpna så hardt som Cederlöf og få som lagde så mye oppstyr. Han gikk som en villmann de første rundene og lå 8(!!) sekunder foran Oscar ved 600 m. Ved 1000 m lå han 9 foran. Dette måtte da bli helsprekk, tenkte nok de fleste. Men han justerte snart farta ned til et mer passende tempo og klarte å holde dette overraskende godt til mål der han fikk ei ganske anstendig tid, ny pers med 9.06,6.

Cederlöf
59-1.40-2.24-3.08-3.52-4.37-5.22-6.07-6.52-7.37-8.22-9.06,6
Thoresen
66-1.50-2.35-3.22-4.09-4.56-5.44-6.33-7.22-8.11-8.59-9.47,6

Siste par var mer parentetisk. Olaf Hansen hadde flytta til Larvik og gikk nå for IF Fram som altså her fikk sin første VM-deltaker. Han var ikke helt den gode gamle lenger, men klarte iallfall å slå Gundersen.

Hansen
68-1.51-2.38-3.25-4.12-5.07-5.50-6.38-7.26-8.14-9.01-9.47,7
Gundersen
66-1.51-2.36-3.22-4.09-4.57-5.46-6.35-7.26-8.14-9.04-9.53

Resultater
1.Oscar Mathisen     8.45,2 lp
2.Trygve Lundgreen   8.52,5 p
3.Gunnar Strömstén   8.53,3 p
4.Ernst Cederlöf     9.06,6 p
5.Stener Johannessen 9.07,1
6.Vasilij Ippolitov  9.07,9 p
7.Martin Sæterhaug   9.11,9
8.Henning Olsen      9.14,5
9.Einar Berntsen     9.27,7 p
10.Thoralf Thoresen  9.47,6
11.Olaf Hansen       9.47,7
12.Reidar Gundersen  9.53,0
13.Bjarne Frang      9.57,6
14.Magnus Herseth   10.05,6

Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      2
2.Trygve Lundgreen    7,5
3.Gunnar Strömstén    8,5
4.Martin Sæterhaug   10
Henning Olsen        10
6.Ernst Cederlöf     11
7.Stener Johannessen 15
8.Bjarne Frang       17
9.Vasilij Ippolitov  17,5
10.Thoralf Thoresen  18
11.Einar Berntsen    20
12.Magnus Herseth    23
13.Olaf Hansen       25
14.Reidar Gundersen  25

Mesterskapet fortsetter i morgen med 1500 og 10000 m.