22. februar 1912 - Anton Fokker

Han var ikke interessert i å fly bare for å fly. Nei, han var interessert i å fly fordi han kunne fly og kunne bygge fly bedre enn de fleste andre. Og fordi han følte seg sikker på at han kunne lage seg et levebrød av det. Det var derfor han og hjelperne hans hadde samla seg her på kontoret ved Johannisthal flyplass 15 km sørøst for Berlin for hundre år sida i dag.

Han hadde aldri vært noe for å lese bøker, oppsøke venner og sånt som alle andre var så inderlig besatt av å kaste bort tida med. Hvis det ikke hadde vært for alle disse fantastiske mekaniske tinga hadde han kanskje vokst opp fullstendig absorbert av det indre sjelslivet sitt uten mulighet for andre til å få kontakt med han. I barndommen kunne han sitte i time etter time med leiketoget i en krok uten å gi fra seg annet enn assorterte fløyte-, bjelle- og dampkjelelyder. I skoletimene satt han bare og drømte om å komme ut så han kunne leike mer med de mekaniske greiene sine. Kladdebøkene var fulle av arbeidstegninger. Sjøl om familien var formuende etter å ha solgt en stor te- og kaffeplantasje på Java, begynte de å bli bekymra for at de skulle måtte forsørge han hele livet. Men han visste råd. Han ville ta patent på et punkteringssikkert hjul han hadde utvikla. Dessverre viste det seg at det eksisterte et fransk patent på den samme konstruksjonen.

Øya hans blei løfta mot himmelen da Wilbur Wright var på europaturné og holdt oppvisninger i 1908, og han begynte å interessere seg for flykonstruksjoner. Som et mottrekk sendte faren han i 1910 til den tekniske skolen i Bingen i Tyskland for å få opplæring som bilmekaniker. Flysporten hadde krevd dusinvis av unge, modige liv til da, og forsikringsbransjen ville ikke ta i den med ei ildtang. Han oppdaga at den biltekniske skolen i Mainz hadde et flykurs, og skreiv hjem med anmodning om å bli overført dit, rimeligvis uten å nevne noe om flykurset. Her boltra han seg med fanatisk glød og visste etter kort tid mer om å fly og bygge flymaskiner enn noen av lærerne sine.

Den første modellen hans, som han kalte De Spin (edderkoppen), på grunn av alle bardunene, klarte læreren hans å kræsje. Den andre, under samme navn, dudde til et kort hopp bort til nærmeste eplehage. Men allerede den tredje, også under samme navn, var stabilere og minst like manøvrerbar som noe annet på markedet. Han begynte å tjene penger på oppvisninger rundt om i Tyskland og røpte forsiktig nyheten i brev til faren samtidig som han ba om penger til å konstruere nye modeller. Faren snudde helt om, letta over at han tilsynelatende allikevel skulle slippe den livslange forsørgelsesbyrden, og ba han komme og lage oppvisning i hjemlandet også. Den 31. august 1911 holdt han oppvisning i hjembyen Haarlem der han fløy De Spin rundt tårnet til Sint-Bavokerk til mengdens store fornøyelse, attpåtil på dronning Wilhelminas bursdag. (Rekonstruert øverst på sida her.)

Han visste hva han ville bruke livet til nå, og med farens kapital i ryggen satt han her i kontoret på flyplassen i Johannisthal og løfta en penn. De andre som satt der løfta også pennene sine, og med noen få kruseduller og et par dråper blekk var det gjort. Fokker Aeroplanbau var etablert.