28. februar 1912 - Alice Guy-Blaché

Alice Guy-Blaché pusta letta ut. Enda en film klar for distribusjon. Hun syntes nok ikke at resultatet var helt perfekt. Å være tre om å regissere den var kanskje ikke det ideelle, det blei litt mye søl, og sjøl om ridescena og gravescena ikke var så veldig vesentlige for handlinga, var de kanskje litt vel brutalt klipt. Men det skulle jo ned på 10 minutter, så noe måtte man jo ta. Uansett var den ganske festlig, syntes hun. Billy Quirk gjorde alltid en god jobb, og portrettet hans av en homofil gutt som lærer seg å bli mann for å kunne gifte seg med ei rik jente var ei skikkelig perle, mente hun, den ville gå rett hjem, utvilsomt.

Hun var født i Paris i Frankrike, filmens hjemland, av velstående foreldre som dreiv en bokhandlerkjede i Chile. Men den gikk konkurs og alle barna i den store familien måtte finne seg noe å gjøre. Sjøl hadde hun lært stenografi, og fikk jobb i et firma som dreiv med foto, det var spennende og ultramoderne, syntes hun. Men etter ett år blei den kjøpt opp av investorer under ledelse av Louis Gaumont, som var interessert i å jobbe med film. Enda mer spennende, syntes Alice, og det varte ikke lenge før hun hadde lært seg det som var å lære om temaet. Snart regisserte hun sine egne filmer, opptil et par stykker i uka, og innførte mange eksperimentelle nyvinninger, blant annet med lyd og farge og forskjellig trickfilming. Storsatsinga om Kristi liv i 1906 hadde vakt sensasjon, den mest påkosta filmen til da med 300 på rollelista. I 1907 gifta hun seg med Herbert Blaché, en engelsk kameramann som jobba i selskapet, og dro til USA for å produsere Gaumont-filmer for det store markedet der. Men i 1910 brøyt de ut og stifta sitt eget selskap, Solax Company. I selskapets lokaler i Flushing, New York produserte de filmer i alle mulige kategorier og i høyt tempo, det var iallfall et par dusin i året.

Alice klappa kassene med filmruller ømt for hundre år sida i dag og ønska dem lykke til på ferden ut i verden.

Ikke langt unna, i Camden, New Jersey, la trombonevirtuosen Arthur Pryor siste hand på den siste innspillinga med bandet sitt i regi av Victor Talking Machine Company, der han jobba som dirigent og arrangør etter å ha turnert i flere år med bandet sitt som han danna etter å ha vært solist i John Philip Sousas orkester, også i flere år. Vent litt, den har ei side til.