Det hvinte skjærende i stål mot stål. Toget stansa med et rykk. Flokker av gråkledde menn og mer fargerike kvinner og barn reiste seg og gikk mot utgangene. Flere framtoninger av samme type begynte å komme på og så seg om etter seter. En av dem kom bort til han og presenterte seg: – Donald Robertson, Cleveland Plain Dealer.
Robertson hadde et spørsmål. Det hadde gått rykter, og avisa hans hadde sendt han på toget for å se om det var noe i dem. – Colonel Roosevelt, sa han. – Is it true that you are going to run, or what?
– Aha, my young man! Han smilte, rørte ved hatten, som lå i fanget hans, og sa: – My hat’s in the ring, the fight is on and I'm stripped to the buff.
Toget gikk videre til Columbus, delstatshovedstaden, der det skulle holdes et møte for å gi Ohio en ny grunnlov. Til det møtet hadde han skrivi et foredrag som han mente å bruke til å definere demokratiet i moderne tid. Det inneholdt formuleringer som «Jeg trur på reint demokrati. Som Lincoln mener jeg at Dette landet med institusjonene sine tilhører folket som bor i det. Når de blir lei av den sittende regjeringa, kan de når som helst utøve den grunnlovsfesta retten sin til å rette på den. Vi framskrittsvennlige mener at folket har rett, makt og plikt til å beskytte seg sjøl og sin egen velferd, at menneskerett står over all annen rett, at penger skal være folkets tjener og ikke folkets herre. Vi trur at hvis ikke et representativt styresett virkelig representerer folket, er det slett ikke et representativt styresett. Vi er deltakere i ett av de store slaga i den århundregamle krigen mot privilegier på vegne av det felles beste. Og så videre.
Bare tomt svada kanskje. Du kan dømme sjøl, resten av det står her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar