26. oktober 1911 - H.J. Whitley

H J Whitley, fra
Wikimedia Commons

Hobart Johnstone Whitley, eller H.J. Whitley som han foretrakk å være kjent som, var en byeier. Men han var ikke en hvilken som helst byeier. Knapt noen hadde bidratt så mye til vestens erobring som han, for det var så sin sak å dyrke jord eller ri rundt som cowboy og passe bølinger, en måtte ha vekstsentre også, folk som spiste all den nye maten som blei produsert, som betalte for den, handla med den og fikk hjula til å gå rundt, samtidig som de bedre kunne forsvare jorda mot de tidligere innehaverne. Anslagsvis 140 byer hadde han grunnlagt siden han solgte jern- og sukkervarebutikkene sine i Chicago på 70-tallet, kjøpte opp billig land der de første jernbanene i vesten var planlagt, bygde stasjonsbyer, og solgte dem videre for 15 ganger innkjøpsprisen eller noe liknende (han beholdt bare noen banker som han trengte for å få lån til nye prosjekter). Men yndlingsbyen hans var og blei denne, som han fant på bryllupsreisa 25 år tidligere, og der han hadde bygd godset sitt, Whitley Heights.

Her på godset foregikk det noe underlig for 100 år sida i dag, for Whitley hadde blitt fascinert av ett av de nye tekniske vidundera i det moderne århundret, de levende bildene, og da brødrene William og David Horsley kom på besøk tidligere på året, klarte han å overbevise dem om at Blondeau Tavern nede i byen egna seg ypperlig som studio, samtidig som det stabile klimaet og rikelig tilgang til godt sollys det meste av året var perfekt for utendørsfotografering. Whitley storkoste seg over disse ivrige unge mennene med de underlige apparatene sine, og lot dem filme store deler av den første filmen sin i huset og hagen hans. Det var litt av en måte å feire sølvbryllup på, syntes han. Og han visste at dette nye mediet hadde framtida for seg, og at det lå penger i det.

Da han kom hit til dette stedet for 25 år sida, hadde det ikke noe navn, bortsett fra noe spanske greier som slo knute på tunga. En by som skulle trekke til seg folk måtte ha et skikkelig navn, og fru Daeida Wilcox, som eide den (eller var gift med eieren) før Whitley endelig overtok i 1902, fikk ideen da hun traff Mary Peck på toget en gang på vei mot vest. Fru Peck eide en del land i området rundt Chicago, og anbefalte et navn hun hadde satt på landstedet sitt. Så mye kristtorn var det ikke nede i det sørlige California, men det var noe som de kalte for toyon, med fine røde bær, som gjerne blei plukka til julepynt. Så da var det kanskje ikke så gæli allikevel at byen fikk navnet Hollywood.