23. (og 22.) oktober 1911 - Roald Amundsen

For hundre år sida i dag var sørpolspartiet til Amundsen framme ved depotet på 80 graders bredde etter tre ganske begivenhetsrike dager, ikke minst dagen før, da Bjaalands slede med 13 bikkjer nær hadde gått tapt. Sleden hang etter dralina i henda på Bjaaland ned i en sprekk og bikkjene lå på den andre sida av sprekken og stritta imot av alle krefter mot vekta av sleden. De hadde slett ikke noen lyst til å ramle nedi. Sleden måtte losses før den kunne hales opp igjen, og Hanssen og Hassel, de største våghalsene på ekspedisjonen, klatra ned for å få løs kassene og feste dem til tau som de kunne hales opp etter.

Vel framme ved depotet sto de nå foran to hele dagers arbeid med å laste opp alt utstyret og forsyningene. Bikkjene fikk feste på selkjøtt og pemmikan og sloss om hver bit som de hadde for vane. Mennene her nede i isødet hadde ikke noen særlig klarere forestillinger enn dyra om hva som foregikk i resten av verden, om hvordan medmenneskene deres føyk i tottene på hverandre i Libya, Kina og andre steder, eller om alle flysportens martyrer, Oscar Mathisens amatørstatus og andre ting som sto i hodene på avislesere verden over. Den trådløse kommunikasjonen var i sin barndom. Året før hadde de første eksperimentene med radiotelegrafi blitt gjort om bord på skip, og flere og flere skip blei nå utstyrt med anlegg for trådløs kommunikasjon. Men det var tunge, uhåndterlige saker som krevde mye strøm, og det skulle gå tiår før det blei aktuelt å ta med noe sånt på slike ekspedisjoner som dette. All kommunikasjon med omverdenen var brutt da Fram seilte nordover sist høst, med alle ulemper, og fordeler, det innebar.