For 100 år sida i dag kunne Hjalmar Branting se tilbake på en høyst vellykka dag. Han, som så å si egenhendig hadde avfødt sosialdemokratiet i Sverige, var andrekammervalgets store seierherre. Partiet hadde nesten fordobla oppslutningen og var nå like stort som høyrepartiet Almänna Valmansförbundet, som hadde gått til valg med slagordet «Front mot socialismen», bare den liberale Frisinnade Landsföreningen var større. En vesentlig årsak til framgangen var riktignok valgreformen, som for første gang ga stemmerett til alle voksne menn i motsetning til før, da man måtte ha en viss inntekt eller eiendom for å kunne stemme. Men det var ikke juks, det var slik det skulle være.
Ennå var det nok en del ting der i riket som ikke var helt som de skulle. Bare mennene hadde stemmerett, bortsett fra enkelte bemidla kvinner som kunne være med og bestemme i førstekammervalget. Dette førstekammeret hadde dessuten så å si like mye makt som andrekammeret, men her gjaldt det ikke noen allmenn stemmerett, og denne forsamlinga hadde en mer aristokratisk sammensetning. Og til tross for at de liberale var klart størst, var ikke kungen forplikta til å velge en liberal regjeringssjef, parlamentarismen var ennå ikke gjennomført. Men det ville komme. Alt dette ville komme, og mer. Han smilte i barten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar