24. oktober 1911 - Bernard Day

Day, fra Wikimedia
Commons

Det var en vakker vårdag på Cape Evans for 100 år sida i dag. Sola skinte fra en nesten skyfri himmel, det var bare et lett vinddrag fra sør og temperaturen bikka over nullpunktet, riktignok i fahrenheitgrader. Men alt var ikke fred og idyll i det blendende hvite antarktislandskapet. Mellom petrellskrik og selbjeff kunne man høre motorstøy. To selsomme konstruksjoner på beltehjul krabba seg gjennom det intetanende landskapet i pent rusletempo. Og ved sida av dem gikk fire menn, Bernard Day, Teddy Evans, William Lashly og Frederick Hooper. Lederen var Day, som også hadde hatt ansvaret for motorkjøretøyet på Shackletons ekspedisjon 1907-09, den som nådde 88º23' sør (men da uten motorkjøretøy), og de skulle kjøre i forveien med forsyninger til 80º30' for å lette byrdene for Scott og sørpolsteamet. Det var egentlig meninga at de skulle starte for 100 år sida i går, men Day hadde modifisert eksossystemet litt, og det viste seg at det ikke harmonerte så godt med kløtsjen og forgasseren, så han og Lashly måtte tilbringe ettermiddagen med å løse problemet.

Motorisert transport var veldig på moten og det så ikke ut til å være grenser for hva man kunne utrette med motorer. Fordi de var så på moten, utvikla også disse maskinene seg like fort som våre dagers datamaskiner, og de blei stadig kraftigere og mer stabile år for år. Fly og biler hadde for 100 år sida i dag motorer som ikke krevde kontinuerlig tilsyn av kvalifiserte mekanikere, men disse motorsledene var litt mer eksperimentelle. Day og Lashly måtte stadig hoppe av for å justere gassen, og maskinene måtte ettersmøres med noen timers mellomrom. Sylinderne hadde en tendens til å bli for varme og forgasseren for kald, særlig hvis det blåste, og det var et stadig problem å finne balansen mellom de to. Men enn så lenge gikk det pent unna, og sledene kravla seg av sted mot Barrieren godt synlig fra Cape Evans så lenge dagen varte.