3. oktober 1911 - Luigi Faravelli

Admiral Luigi Faravelli sto på brua av RM Benedetto Brin og dro opp den gylne klokkekjeden sin. Klokka nærma seg halv fire. Han kunne ikke vente lenger. Tidsfristen hadde gått ut klokka 2. Sivilistene og diplomatene hadde hatt to døgn på seg til å forlate byen og den tyrkiske kommandanten hadde fått den samme fristen til å overgi den. Men han hadde ikke svart.

Faravelli hadde vel heller ikke venta det. Men han hadde ønska det. For hjemme hadde de på langt nær mange nok soldater ferdig trent og utrusta til å kjempe om byen, og han var redd han måtte sette inn sine egne matroser. Han sto i ferd med å avfyre de første skudda i denne viktige krigen, som skulle skaffe hjemlandet en lenge etterlengta plass på afrikakartet. Likevel nølte han. Han tok opp kikkerten igjen. Langt der inne glitra den gamle byen, havets brud, med tårn og kupler. Der flagra et ottomansk flagg. Der, et til. Og enda ett. Han senka kikkerten. Og ga signalet.

Ti minutter seinere, for 100 år sida i dag, starta bombardementet av Tripoli.