Tokuo fra Gbawoku tok et fast grep i rekka, stirra mot horisonten og skreva mot sjøgangen. 1700-tonneren Lagos, eid av British and African Steam Navigation Co. Ltd., heiv godt i atlanterhavsbølgene. Hjemme i landsbyen var han nevø av høvdingen, her var han bare crewboy, det skulle mot til å håndtere den overgangen. Men det var nødvendig. Snart hadde han tjent nok til å kjøpe seg ei passende kone og slå seg ned hjemme i Gbawoku for å dyrke pepper og delta i de vanlige landsbyintrigene.
Landet hans var et fritt land. Ja, det var det i navnet, iallfall. Presidenten og representantene i huset og senatet var valgt av folket. Men det folket, det var ikke slike som han, det folket var bare de frie, det var de som kunne velge og velges. Sjøl var han ikke så misfornøyd med det. Landsbyintrigene var mer enn nok å hanskes med, det visste han som høvdingnevø. Men det var dem som var mer misfornøyd, også nå for 100 år sida i dag. Og når noen flere tiår hadde gått, kunne det nok være fare for at de blei flere. Tokuo tok et fast grep i rekka, stirra mot horisonten og skreva mot sjøgangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar