30. oktober 1911 - Amundsen igjen

Roald Amundsen humra fornøyd i den rimete barten (som ikke syns på bildet...). Alt hadde gått som smurt de siste dagene og de sto nå her ved depotet på 81 grader sør, som de nådde ved 2-tida for hundre år sida i dag. De kunne se kasseborda som depotet var merka med på lang avstand, kursen var bare en anelse for langt øst. Alt var i fineste orden og flagget på toppen hang og blafra og så helt nystrøkent ut. Det virka ikke som det hadde vært noen nedbør i det hele tatt, i motsetning til oppe ved 80-gradersdepotet, som hadde vært helt nedføyka. Bare drøye 4 dager hadde de brukt mellom de to depota. Skulle det gå i samme tempo hele veien, ville de nå målet den 5. desember. Men det var matematikk. Virkeligheten var noe annet.

De var nå nede i 48 hunder, siden Hanssen måtte skyte Bone (som det står i memoarene eller Bamse som det står i dagboka) fordi bikkja bare hang i selene og var til hinder. Han hadde gått av for aldersgrensen, blei partert og lagt i depot under en av snøvardene som blei bygd for hver 9. kilometer, og skulle siden bli til stor fornøyelse for artsfrendene sine.

De fire sledene var nå ganske likt utstyrt med proviant i 3 kasser, hvorav den første inneholdt ca. 5300 kjeks, den andre 112 rasjoner hundepemmikan, 11 pølser tørrmelk, sjokolade og kjeks, den tredje 124 rasjoner hundepemmikan, 10 pølser tørrmelk og kjeks, til sammen 303,2 kg netto. Annet utstyr var mer ujevnt fordelt: 2 sekstanter, 3 kunstige horisonter, hvorav 2 i glass og 1 med kvikksølv. Dernest et hypsometer for høydemåling, 1 aneroidbarometer, 4 termometer, 5 klokker, hvorav 3 observasjonsur, og 2 kikkerter. Det var også kompass på alle sledene, og alle unntatt den til Hanssen, som hadde styrekompasset, hadde distansehjul. Sleden til Hanssen var også surra med aluminiumstråd i stedet for den vanlige ståltråden. Av medisinsk utstyr hadde de med et lite reiseapotek fra Burroughs Wellcome Co, samt ei tanntang og en barbermaskin. Syutstyr og løsreimer til reparasjoner var de rikelig utstyrt med, og foruten det regulære teltet hadde de med et lite, ganske lett reservetelt i tilfelle en av deltakerne skulle bli nødt til å snu. Det var 2 primuser og 102 liter parafin fordelt på 3 sleder, og en loddebolt som viste seg nødvendig for å holde parafinbeholderne i stand. Ellers hadde hver deltaker sin dobbelte sovepose og en privat sekk med reserveklær, dagbøker og observasjonsbøker.