Det hadde gjæra lenge i det årtusengamle keiserriket. Det vidstrakte imperiet var ikke så mektig lenger, og utenlandske makter med mer moderne teknikk og styresett hadde begynt å ta seg til rette og spise biter av det. I likhet med alle alderdommelige imperier som vakla etter århundrers nedgang og forfall, hadde imidlertid også dette unge, oppvoksende slekter som ville noe annet. I djupeste hemmelighet hadde de revolusjonære klart å infiltrere hæren og deler av byråkratiet. Men disse mennene som kom marsjerende opp mot kaserna hans nå i dag, var tegn på at noe var galt. Ordet var ute.
Dagen før hadde ei av de revolusjonære cellene i byen vært opptatt med å produsere bomber da røykevanene til et av medlemma førte til et uhell. Det russiske politiet blei kalt inn for å etterforske, og de fant medlemslister. Provinsguvernør Jui Cheng var ikke sein med å reagere, og de første arrestasjonene og summariske henrettelsene var allerede foretatt. Derfor visste Ping-kun at det 26 år unge livet hans sto på spill. Han hadde ikke noe valg. Geværet lå kaldt i hendene hans. Han tok ladegrep og løfta det.
Det var kanskje ikke Hsiang Ping-kun som avfyrte de første skudda, men det var han som tok initiativet, og han spilte ei ledende rolle i begivenhetene som fulgte. Derfor fikk han også tilnavnet Hsiang Tiyi Kiang eller Hsiang Første Skudd.
Mer om Wuchang-opprøret
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar