Kong George V overtok som konge og keiser etter faren Edward VII den 6. mai 1910, og da han blei kront i Westminster Abbey den 22. juni 1911, hadde arkitektene, møbelsnekkerne og romanforfatterne for lengst begynt å produsere georgianske hus, møbler og romaner. Han hadde et godt øye til koloniene sine og undersåttene i dem og mente at de svarte blei behandla for dårlig. Derfor hadde han bestemt seg for å bli kront til kaisar-i-hind eller indisk keiser in persona i stedet for in absentia slik som forgjengerne sine. Denne Delhi-durbaren hadde derfor til og med overgått de foregående i prakt og pompøse seremonier. Gatene blei sopt reine for tiggere og den ene rupi-millionen etter den andre gikk med til forberedelsene.
Han kremta. Nå var tida inne til å røpe den store overraskelsen han hadde planlagt. Han visste at ingen kunne nekte han det. Han var tross alt konge og keiser, og om enn kongerolla var nokså konstitusjonell, var ikke keiserrolla like konstitusjonell, og han hadde lov til å stikke nesa si i ting uten å rådspørre parlamentet. Og uansett mente han at en slik gest til det historiske gamle riket sikkert ville bli hilst velkommen av alle parter.
– Vi, George Frederick Ernest Albert, forordner herved at Calcutta skal opphøre å være Indias hovedstad og at hovedstaden skal flyttes hit til Delhi, den gamle keiserbyen.
Og slik blei det. Det blei bygd en helt ny by. George la grunnsteinen sjøl den 15., og de georgianske arkitektene Sir Edwin Lutyens og Sir Herbert Baker la de storslagne planene. Byen blei døpt New Delhi og sto innflyttingsklar i 1931.
Durbaren 1911, fra Wikimedia Commons |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar