31. desember 1911 - Scott og Amundsen igjen

Ingen nyttårsmiddag på 86º 55' 47" sør, det eneste Scott og hans 7 menn unte seg var en ekstra god og varm kopp te. De marsjerte bare 13 km i dag, i ganske bratt stigende terreng, og slo leir i 2782 m høyde, skulle en tru aneroidbarometeret. Temperaturen var −23. Mye av dagen gikk med til å legge et depot som var planlagt for 87º, som letta sledene med 45 kg og inneholdt mat til 8 mann for ei uke. «3-gradersdepotet». Laget til løytnant Edward Evans, ekspedisjonens nestkommanderende, fikk også ordre om å deponere skiene sine her. De hadde aldri blitt noen eksperter på dem og hadde stadig hengt etter. Her skulle de to sledene dessuten ombygges fra 12 til 10 fot, siden de ikke skulle frakte så mye heretter og ombygginga også ville gjøre dem lettere å dra. Edgar Evans og Tom Crean sto for arbeidet, som foregikk inne i mennenes telt og tok flere timer. Imens koste offiserene seg i teltet sitt, som de forsynte med innervegg for første gang og blei riktig gode og varme.

For første gang var Scott lengre sør enn Amundsen, som for 100 år sida i dag slo leir på 86º 40' S. Den dagen skreiv han 1. januar, og i motsetning til den 25. desember, da de feira julaften og noterte i dagbøkene at de hadde feil dato, var det ikke noe tegn til slikt i dagens notat. Heller ikke Amundsen hadde noen spesielle godsaker å by på til nyttårsaften.

Det hadde gått i høyt tempo de siste dagene siden terrenget helte nedover og det stadige godværet hadde gjort snøen hard og glatt. Skiløperne, til og med Bjaaland, måtte ta i litt for å holde tritt med bikkjene. I vest hadde det dukka opp en stor fjellkjede som de ikke hadde sett snurten av på veien sørover, da de gikk i snøstorm på dette stykket. Amundsen hadde bestemt at de skulle begrense etappene til 28 km om dagen på hjemveien, slik at de skulle bruke 4 dager på hver grad (mot 3 den andre veien) for å få mer hvile og spare litt på oksygenet, som det var knapphet på her oppe i den tynne lufta. Men i dag hadde etappa gått unna på 5 timer, og siden Amundsen holdt seg strengt til planen, blei det mye ventetid. Den ventetida blei lang, i særdeleshet for Wisting, som sleit med en betent rotkanal og hadde hatt en forferdelig tannverk de siste dagene.

Denne dagen hadde de fått Slakteren i sikte, der depotet med 14 bikkjeskrotter lå. Men en annen ting som de også kunne se på dette holdet var Fandens bre og Fandens dansesal som ikke var like forlokkende.

Albumomslag, Varde av Elegi, spor Fandens bre