Bowers og Victor, fra Alexander Turnbull Library |
Første glimt av land var på tirsdagen, den 28. Og fjellkjeden var siste stopp for ponniene. Der gikk man opp fra det flate barrierelendet til et terreng som ikke egna seg så godt for dem. Derfra var det bare menneskelig trekkraft som gjaldt. Bikkjene hadde klart seg bedre enn noen på ekspedisjonen hadde venta, kanskje unntatt hundespesialisten Meares, men man hadde ikke nok fôr til dem heller, bare så det holdt til at de kom seg tilbake når man slakta alle ponniene. Victor var forresten i godt hold, og blei hundefôr for 5 dager, i motsetning til de vanlige 4. De menneskelige ekspedisjonsdeltakerne forsynte seg også, ikke uten fornøyelse.
Dagen før hadde de fleste vært heller mindre lei seg for å miste Christopher, som fortsatt gjorde tapper motstand mot påselinga hver morgen. Han var gitt av Bedales-skolen i Petersfield, Hampshire, dro (motvillig) sleden Crosby, gitt av Crosby Merchant Taylor’s School i Liverpool, og føreren hans var Lawrence Oates, ekspedisjonens hesteekspert, som brukte soveposen Trafalgar, gitt av Trafalgar House School i Winchester.
Været for 100 år sida i dag var dårlig fra morgenen av, tett snøvær med nesten ingen sikt. Tungt føre og djup snø, et slit for dyra. Men det var mildt, bare 8 kuldegrader, og både føret og været blei lettere utpå dagen. De slo leir på 83 grader sør. Dagen før hadde de bygd et depot på 82º47'S, og sledene var omlasta slik at det stadig bare var Wright, Lashly, Atkinson og Teddy Evans om dro sine egne sleder.
At Amundsen samme dag lå på 87ºS og at Liverpool tapte 5–0 borte mot Aston Villa, var de heldigvis lykkelig uvitende om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar