5. mars 1912 - Booker T Washington

I have my books in my hand, I'm goin cross to the Booker T.
I'm goin to get Mr. So-and-So teach me my ABC.

Fra Booker T Blues av Washboard Sam

Han var født slave. Men nå var han her. Og i den steikende marssola på baseballstadion i Lakeland, Florida, for hundre år sida i dag, var det også 2000 andre som hadde møtt fram for å høre på han. De fleste svarte, glade og opprømte – Booker T var i byen. Men det var også flere hundre hvite. Han bretta ut papiret og begynte på foredraget sitt.

Han snakka i halvannen time, hyppig avbrutt av applaus. «Jeg har bare én hensikt med å komme til denne staten på dette tidspunktet,» sa han, «og det er å få inntrykk av hvilke framskritt som er gjort blant farga folk og hvilket forhold som eksisterer mellom hvite menn og svarte menn her.»

Sjøl var han overbevist om at hans eget opplegg var riktig og at konfrontasjonslinja til professoren, hans gamle venn, var feil. De hadde nådd langt siden oppveksten hans på plantasjen i Virginia med ukjent far og ei mor som bare hette Jane og ikke hadde noe etternavn. Skulle de ta til seg resten med vold, kunne mye gå tapt. Gode kvinner og menn kunne miste levebrød, eiendom, rettigheter, liv.

Han mente at de svarte skulle bevise at de tok feil de som mente de hadde degenerert siden de hadde blitt frie fra slaveriet. At de var late, udugelige, ikke kunne te seg eller snakke reint og spilte degenerert musikk. De skulle skaffe seg det som telte: lærdom og penger. Og med flid, kunnskap og økonomisk makt skulle de klatre opp på sida av den hvite mann, spille ordentlig musikk og gå hand i hand med han inn i framtida.

Han hadde også sagt at han aldri i livet skulle la noen få seg til å synke så djupt som til å hate noen. Men at det var et stykke igjen til brorskapsdrømmen hans tyder et par uttalelser på som falt da han hadde vært i audiens hos president Teddy Roosevelt i 1901 etter å ha publisert boka si «Up from Slavery». James K. Vardaman, en politiker fra Mississippi som to ganger hadde forsøkt å bli guvernør i staten, uttalte at Det hvite huset nå var «så metta av niggerstanken at rottene hadde gjemt seg i stallen» og at han var «like stor motstander av å gi Booker T. Washington stemmerett som å gi den til den typiske lille sjokoladefarga banditten med kokosnøtthodet som sverter skoa mine hver morgen». To år etter klarte Vardaman endelig å vinne guvernørvalget, antakelig delvis på grunn av denne uttalelsen. Han blei siden senator. Og Benjamin Tillman, tidligere guvernør av Sør-Carolina og nå senator, ytra at «Nå som president Roosevelt har tatt imot den niggeren blir vi nødt til å kverke minst tusen niggere her nede i sørstatene for å sette dem ordentlig på plass igjen».

Booker T Washington avslutta dagen med å skrive dette brevet til sin venn og mesen Henry Lee Higginson.